Å
Året vi har lagt bak oss var nok et spesielt år når det gjelder prisvekst. I et historisk perspektiv steg prisene uvanlig mye. I motsetning til året før, da prisveksten økte kraftig for de fleste varer og tjenester som husholdningene kjøper, var bildet litt mer sammensatt i 2023.
Kilde SSB: www.ssb.no/priser-og-prisindekser
Publisert: 10. januar 2024
Forfatter: Trym Kristian Økland, Birte Larsen Sandstå
Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) for 2023 var bemerkelsesverdig høy. Veksten var i stor grad drevet av prisøkning på matvarer og alkoholfrie drikkevarer, mens strømprisene hadde en dempende effekt på den generelle prisveksten fra 2022 til 2023. Til tross for strømprisenes dempende effekt, viser årsveksten seg å være uvanlig høy, på 5,5 prosent.
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) gikk opp med hele 6,2 prosent fra 2022 til 2023. Det knuser oppgangen på 3,9 prosent i 2022, som også den gang var det høyeste målt siden beregningene startet i 2001. Differansen mellom KPI og KPI-JAE betyr at energivarer og avgiftsendringer samlet bidro til å dempe veksten i KPI med 0,7 prosentpoeng
Ny rekord for KPI-JAE
Årsveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer endte på enda et rekordnivå, med en oppgang på 6,2 prosent. Dette er hele 2,3 prosentpoeng høyere enn den forrige toppnoteringen i 2022 da veksten var på 3,9 prosent.
Det operative målet for pengepolitikken er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Prisveksten i 2023 lå altså langt over dette målet, og Norges Bank oppjusterte styringsrenten hele syv ganger i året som gikk. Norges Bank skjeler gjerne til KPI-JAE og andre indikatorer på det som kalles underliggende inflasjon når de setter styringsrenten, altså prisveksten som ville vært målt i fravær av forbigående endringer.
Høyeste årsvekst i matvareprisene siden 1982
Prisene på mat- og drikkevarer bidro sterkt til den høye veksten i KPI gjennom hele året. Fra 2022 til 2023 økte prisene på matvarer med hele 10,0 prosent. Høyere årsvekst har ikke blitt målt for denne varegruppen siden 1982.
Det var mange faktorer som påvirket matvareprisene gjennom 2023, deriblant energiprisene som fortsatt var på et høyt nivå, til tross for nedgangen fra 2022. Økte energipriser bidrar til økte kostnader i alle ledd i produksjonskjeden for matvarer, som så fører til høyere priser i butikkene.
Samtidig har den norske kronen svekket seg mot våre handelspartneres valutaer. En svakere krone gjør importerte varer dyrere målt i norske kroner, noe som gjerne gjenspeiles i høyere priser for forbrukerne. Prisene på både norske og importerte jordbruksvarer økte i løpet av 2023, men importerte jordbruksvarer hadde den største prisøkningen.
Lavere gasspriser og høyere fyllingsgrad i vannmagasinene i 2023
Prisene på energivarer var 7,0 prosent lavere i 2023 sammenlignet med 2022. I 6-månedersperioden fra juli til desember var prisene på elektrisitet inkludert nettleie i gjennomsnitt 22,9 prosent lavere i 2023 målt mot samme periode året før. Lavere gasspriser bidrar slik til lavere strømpriser her i Norge. Norge er en del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet, og gjennom strømkabler til utlandet eksporteres og importeres kraft. Norske strømpriser påvirkes derfor av det som skjer både innenfor og utenfor Norges landegrenser.
For det andre så har vannmagasinene her til lands hatt betydelig høyere fyllingsgrad i 2023 sammenlignet med året før. Siden vi i Norge produserer det meste av elektrisiteten ved hjelp av vannkraft, så bidrar denne økte tilgangen på kraft til at prisene har vært lavere. Fra 2022 til 2023 falt prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 7,1 prosent
At prisene på strøm har vært lavere i 2023 sammenlignet med året før har flere forklaringer. For det første var prisene på gass langt lavere i 2023.
KPI uten elektrisitet, KPI-JEL, økte med 6,1 prosent, noe som betyr at disse prisene på elektrisitet bidro til å trekke KPI ned 0,6 prosentpoeng.
Sterk lønnsvekst i 2023: Ser vi den igjen i prisveksten?
I løpet av 2023 var det ikke bare en uvanlig høy prisvekst, men også en solid lønnsvekst. SSBs statistikk over gjennomsnittlig avtalt månedslønn viser at veksten fra 3. kvartal 2022 til samme kvartal i fjor var på 6,4 prosent, noe som er den sterkeste veksten noen gang målt i statistikken.
Også i de to første kvartalene i 2023 var lønnsveksten høy. Denne veksten kan tenkes å føre til høyere priser, hvis næringslivet velter økte lønnskostnader over på kundene.
NB!
Tallene som er presentert i artikkelen over kan bli noe endret når de endelige tallene for 2023 publiseres i februar mnd.
Artikkelen fra SSB er krympet inn. Les hele artikkelen her: SSB Kraftig prisvekt i 2023
______________________________
Gjennomsnittlig Årslønn 2022
Hvor mye tjener vi på et år? Her ser du hvor mye årslønnen er i en fulltidsjobb, og hvor mye årslønnen har vokst i løpet av de siste årene.
634 700 Kroner
Opp 4,1% fra året før.
Årslønn i lønnsstatistikken er en beregnet størrelse som er summen av avtalt lønn, bonuser og uregelmessige tillegg. Overtidsbetaling er ikke inkludert, heller ikke naturalytelser, feriepengetillegg og sluttvederlag. Etterbetalinger fra lønnsoppgjør eller lønnsopprykk utbetalt i det gjeldende året er inkludert.
Årslønnen omfatter både hel- og deltidsjobber. Lønnen i deltidsjobber er omregnet til det den ville vært hvis de var heltidsjobber.
Et fullt årsverk for heltidsansatte utgjør ikke det samme antall arbeidstimer i alle jobber. Forskjeller kan for eksempel skyldes skift- og turnusarbeid der en arbeidsuke kan avvike fra 37,5 timer, som veldig mange har.
______________________________
Kommentar:
I beregningen av KPI og KPI-JAE, er rentehevninger på lån ikke en del av tallmaterialet som legges til grunn.
Dvs. rentehevningene er en egen utgift for låntakere, og kommer tillegg til de prisendringene som er medregnet i KPI og KPI-JAE.
KPI: konsumprisindeksen, som beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.
KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer.